Helsefagarbeideren 1 - 2019

22 Helsefagarbeideren Prosjektet ble ledet av professor Grethe Eilertsen. Hun forteller til Helsefag­ arbeieren at de gjennomførte en inter­ vensjonsstudie der de tok utgangspunkt i en undersøkelse av belysningen blant 114 hjemmeboende, friske 75-åringer. - Vi tok utgangspunkt i anbefalte retningslinjer for god belysning for eldre. I oppholdsrom, som for eksempel stue, er anbefalt belysningsnivå 200 lux. I gjennomsnitt fant vi at den var på 40 lux, det er urovekkende lavt, forteller USN- professoren fra Campus Drammen. Eilertsen presiserer at godt lys ikke bare betyr mye lys, men også lys som ikke blender eller irriterer. - Vi skiller mellom to typer av belysning, allmenn belysning av rommet og punkt­ belysning, forklarer hun. Allmenn belysning av rommet inne­ bærer at hele rommet skal lyses opp og ikke bare halve stua. Det skal være lys i alle kroker. Punktbelysning innebærer at det skal være ekstra godt lys der man leser, til- bereder mat, syr eller driver med aktiviteter som krever ekstra god belysning. Intervensjonsstudie Forskerne inviterte 30 av de som hadde lavest belysningsnivå i den første kart­ leggingsstudien til å delta i en interven- sjonsstudie der de skrudde opp lyset, satte inn lamper og installerte et lysstyr­ ingssystem slik at de selv kunne justere lysnivået opp på 200 lux som skal være normalbelysning eller justere den ned ved behov. I tillegg hadde de forhåndskodet tre nivåer i lysstyringssystemet slik at pensjonistene i intervensjonsgruppen selv kunne kontrollere lysnivået og veksle mellom normal, middels og lavt lysnivå etter ønske. I like mange hjem gjorde de ingenting, for å ha en kontrollgruppe. - Intervensjonen varte i de fire mørkeste månedene. Da vi startet hadde de det veldig mørkt. Vi studerte hva som skjedde når det ble lyst. Vi hadde utformet et skjema slik at de kunne skrive loggbok. I loggboken kunne deltakerne angi hvor mange timer normallys de hadde brukt de aktuelle dagene. Eilertsen forteller at pensjonistene i utgangspunktet var for- nøyd med den belysningen de hadde da intervensjonen startet. Det viser at blant annet at mennesket er utrolig tilpasnings- dyktig og kan tilpasse seg endringer slik at vi nesten ikke merker forandringen selv. - De opplevde at de hadde godt lys. Synet svekkes med alderen, men ved å sørge for at man har gode briller og godt lys kan man i stor grad kompensere for dette, påpeker hun. Bedre trivsel og mer aktivitet Studien viste at det tok omtrent en måned å endre vaner med å benytte mer lys. Hele 28 av 29 eldre ønsket å beholde lysstyrings- systemet og den økte belysningen da inter- vensjonsperioden var over. Forskerne fant en klar bedring i evnen til å utføre daglige hjemmeaktiviteter hos de som fikk mer lys, mens det var en forverring i kontrollgruppen. En fersk studie fra Universitetet i Sørøst-Norge viste at bare en av ti pensjonister i Drammens-området hadde tilstrekkelig belysning i hjemmet, selv om de selv mente det var nok lys. Da forskerne økte belysningen, økte trivselen og aktivitetsnivået. Tekst: Steinar Steinkopf Sund Grethe Eilertsen er professor i klinisk sykepleie på Campus Drammen og har ledet forskningsprosjektet som er publisert i Journal of Housing for the Elderly. (Foto:privat) MER LYS GA BEDRE TRIVSEL OG MER AKTIVITET

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy