Helsefagarbeideren 1 - 2020

Helsefagarbeideren 31 Må ha flere beskyttelseslag USN-forskeren forklarer at det er fire ulike områder som må være i fokus ved smitte- vern. For det første er det viktig med god hånd- og overflatehygiene. God hånd- hygiene er ifølge ham ikke lenger selvsagt, ettersom undersøkelser har vist at bare 50 prosent av sykepleierne og 40 prosent av legene på sykehus vasker hendene for- skriftsmessig. – Det er på sykehus der det er strengt regulert. Da kan vi jo lett tenke oss at dette kanskje ikke er helt på plass i hjemmehelse­ tjenesten, sier han. – Håndhygiene er viktig, men det er vanskelig å endre folks atferd, derfor må vi ha flere lag med beskyttelse mot pasienten. Smittevernet i sykehusene fungerer, ikke fordi de er så flinke til å vaske hendene sine, men fordi de også har andre prose­ dyrer og rutiner. Det samme trenger vi i hjemmetjenesten, fastslår han. Klein forteller at i tillegg til håndhygi- ene, som er det viktigste, bruker man en rekke andre tiltak for å hindre smittespred- ning. Man kan for eksempel ha trykkfor- skjeller i forskjellige rom for å holde bakterier ute eller inne og isolere pasienter, noe som ikke er mulig i hjemmetjenesten. Ubrukte senger blir pakket inn i plastfolie og brukte senger blir grundig rengjort. I tillegg bruker man ulike heiser for skitne og rene senger og sengetøy. Andre smitte- verntiltak er at personalet daglig bruker ren uniform, nye innleggelser kan stoppes midlertidig i tilfelle utbrudd samtidig som antall pasienter i en avdeling er avhengig av tilgjengelige ansatte. For det andre må helsepersonellet kjenne alle prosedyrer for smittevern og være til- strekkelig faglig oppdatert. Det tredje området handler om vaksinasjon og det fjerde er ulike tekniske løsninger for desinfisering. –Vi ser blant annet på ventilasjonsan- legg. Luft er en av de viktigste smittevei- ene, forklarer Klein. –Vi håper å kunne lage noen tekniske løsninger som kan bidra til smittekontroll. Decon X Ventilasjon er en ting, men vi kan også ta i bruk utstyr som desinfiserer luften, forteller han. Klein viser til systemet Decon X som er tatt i bruk som en forsøksordning ved Sunnaas sykehus. Systemet innebærer at hydrogenperoksyd sprøytes ut i luften gjennom tre dyser som er plassert i for­ rommet, hovedrommet og på toalettet til pasienten. Samtidig blir madrassen vendt, toalettlokket åpnet og møbler og gjenstander klargjort for desinfisering. Selve desinfise- ringen kan programmeres fra et datapanel og aktiveres på et ønsket tidspunkt. På den måten kan helsepersonell oppholde seg minst mulig i rommene før det er desinfi- sert. Etter at rommene har blitt tåkelagt med det bakteriedrepende middelet, vil 99,9 prosent av mikrobene i rommet være uskadeliggjort. Klein og hans medarbeidere vil prøve å finne ut om et lignende system for automatisk desinfisering kan tas i bruk av hjemmesykepleien. – Dette er et kun eksempel, en mulig løsning kan være en mobil enhet, under- streker han. Kartlegging Forskerne vil forsøke å finne ut hvilke mikrober som det er vanlig å finne i vanlige norske hjem og om det finnes andre typer mikrober og sykdomspatogener i hjem- mene til helsepersonell. Med støtte fra

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy