Helsefagarbeideren 1 - 2021

30 Helsefagarbeideren Helsepersonell som er involvert i ulykker får som regel tilbud om debriefing etterpå. Det er en samtale om hendelsesforløpet for å bearbeide opplevelsen, regulere følelser og forebygge senfølger. At slike samtaler er viktige, er allment akseptert og en del av rutinen på arbeidsplasser der slike hendel­ ser jevnlig forekommer. Men hva med påkjenningene som bygger seg opp over tid i yrker der man til daglig eksponeres for andre menneskers liv? Slike belastninger håndteres i altfor liten grad av tradisjonelt HMS-arbeid, mener Hans Jacob Busch, som er en av forfatterne bak boken HMS i offentlig sektor som ble utgitt i fjor. Han tror mye av sykefraværet i offentlig førstelinje bunner ut i manglende kunnskap om sammenhengen mellom emosjonelle belastninger og sykdom. For å forklare trekker han fram kvinnene som jobbet ved fyrstikkfabrikkene på slutten av attenhundretallet. De ble rammet av syk­ dom som følge av eksponering for det farlige stoffet hvitt fosfor, men ble anklaget for å være late. I dag er det høyt sykefravær ved arbeids­ plasser innen helse og omsorg, utdanning og sosialt arbeid. Det er kvinnearbeids­ plasser der de ansatte kan bli beskyldt for lav arbeidsmoral, men når sykefravær er unormalt høyt over lang tid, mener Busch det er etisk uansvarlig av arbeids­ giver å ikke lete etter årsaker i selve jobben. - Vi har en arbeidsmiljølov som lover full trygghet mot fysiske eller psykiske helse­ skader som følge av arbeidet. Hvis du blir syk av arbeidet, så er det i høyeste grad uetisk, sier han. Manglende satsing på å redusere emosjo­ nell risiko tror han skyldes tradisjon og ikke manglende vilje hos arbeidsgivere i det offentlige. - Interessen og viljen til å bli god på HMS er til stede i offentlig sektor, men man har kanskje ikke gått dypt inn i hvilke risikoer som finnes når man jobber med folk. Følelser bør inn i HMS Tradisjonelt har HMS tatt utgangspunkt i fysiske risikofaktorer. Det har sin historiske forklaring i at systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet først ble utført i industrien. Det er for eksempel utviklet gode ergonomiske hjelpemidler ved forflyt­ ning av pasienter, mens belastninger fra å bli utsatt for vold, trusler og trakassering over lang tid er gitt mindre oppmerksom­ het. Busch har selv bakgrunn som lærer og vet hvor meningsfullt det er å jobbe i yrker der man hjelper andre, men baksiden av medaljen er belastningen fra å bli ekspo nert for andre menneskers liv. - Som ansatt ved et sykehjem, på inten­ siven ved et sykehus eller i barnevern, så er du en profesjonell hjelper som eksponeres for tusenvis av andre menneskers følelser og skjebner. For å forbedre arbeidsmiljøet i helse- og omsorgsyrker mener Busch det er det viktig å ta utgangspunkt i HMS-sam­ arbeidet mellom ledere, verneombud og tillitsvalgte, og supplere med rutiner for å håndtere belastninger fra å omgås brukere, pasienter, pårørende og andre. En utfordring med emosjonelle belast­ ninger er at de er vanskeligere å måle. For bormaskiner finnes datablader med eksakt hvor lenge man kan eksponeres for vibra­ sjonene før det kan være helseskadelig. Den samme tilnærmingen egner seg ikke for emosjonelle belastninger. Snarere trengs det Hans Jacob Busch kaller en ladende kultur der det er aksept å snakke om følelser. Hvor det du forteller ikke kan bli brukt mot deg, verken av en kollega eller leder. - Jeg tror vi mennesker har ulik grad av motstandskraft. Noen ser ut som de kan stå i det, mens andre er mer sensitive, men det betyr ikke at de mer «hardhudede» er bedre egnet i slike jobber. Å BLI SYK AV Å JOBBE MED FOLK Tekst: Ann Beate Grasdalen Hans Jacob Busch og Solveig Osborg Ose har skrevet boken HMS i offentlig sektor, Forebygging av sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet som ble utgitt i 2020.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy