Helsefagarbeideren 1 - 2021

32 Helsefagarbeideren Med høy arbeidsmoral takker jeg ja til turnusen, vil ikke være så vanskelig å ha med å gjøre, og dermed møter jeg opp på alle vakter og står i. Etter flere år merket jeg sakte, men sikkert at jeg ikke klarte å gi hundre prosent alle arbeidstimer og dager. Jeg sto i det og tenkte at det kun er i en liten periode jeg føler det slik, men perioden gikk ikke over, og jeg begynte litt etter litt å miste meg selv. Jeg brydde meg ikke like mye som tidligere, og tålmodigheten var ikke like til stede. Jeg la også merke til at jeg ikke var alene, det var ikke bare jeg som ikke fikk med meg alle beskjeder, eller ikke tok tak i ting like effektivt hver dag. Det siste jeg ønsket var å sykemelde meg, jeg ville få til å jobbe hundre prosent. Nå i dag mener jeg at en åtti prosent stilling skulle tilsvart hundre prosent. Med det mener jeg at man kan få pusterom mellom slagene, se mennesker og arbeidsoppgaver med nye åpne øyne. Få tid til å la inntrykk synke inn. Å komme hjem fra kvelds- vakt for å sove noen timer før dagvakt, er ikke hvile. Vanskelig å koble av Da er det vanskelig for meg, og flere jeg har snakket med i turnus, å koble helt av jobben. Selv om jeg er helsefagarbeider er jeg ingen knapp som skrues av og på. Å ligge våken halve natta og tenke på hva man ikke fikk gjort, eller hva man skal gjøre dagen etter, kan bidra til at man overser viktig informasjon, observasjoner og det helhetlige menneskesynet. Å jobbe med mennesker er litt som å tilbringe tid med familie. Det er personlig, sårbart og nært. Har en pasient smerter eller pårør­ ende er i sorg, er det ikke bare å skru av følelsene kl. 22:15 når du skal være kvikk og våken igjen kl. 06:00 . Det jeg også la merke til, var at det ikke ga noen konsekvenser å glemme eller ikke ta tak i ting, som svare på mailer, bestille varer, vise faglig engasjement, og så videre. Det var ikke noe tilbakemeldinger. Jeg opp- levde det som «greit» å være noe tiltaksløs dagene etter kveldsvakt, helger og lignende. Jeg tror mye handler om de små stillingene og ekstravakter, det er lite rom for å se hverandre og skape ett godt miljø. Til slutt gikk jeg ut i sykemelding, deretter et år i permisjon. I den perioden jobbet jeg litt og merket stor forskjell. Som jeg sier, «du legger ikke merke til at katten din har blitt feit, med mindre du ikke har sett den på noen uker». Gjennom å gå et stort skritt tilbake og komme tilbake iblant, åpnet det seg en helt ny verden. Jeg hadde mer å gi, tålmodigheten var der den skulle være, jeg så ting med nye øyne og fikk nye spørsmål. Ikke rart det er mange dyktige vikarer, de får jo ta seg en pause når de trenger det. De som får seg en pause mellom slagene, observerer mer enn oss som trasker hundre prosent. Det er iallfall min opplevelse. Jeg har undret på hvorfor enkelte arbeidsplasser med turnus får det til, med gode og trofaste arbeidstakere i flere år. Mitt forslag er å ha turnus som bartenderne og posten, altså til kl. 03:00 og begynne 16:00, for å få delt opp dagen og natta litt. En uke dag, en uke kveld. Kanskje man jobber fra 18:00 til 01:00 og 04:00 til 12:00, for eksempel. Jeg har ikke gått over lovverket her med antall timer og hviletid. Dessuten må ikke alle på arbeidsplassen ha slike tider, men de som ønsker det. Får ikke overtidsjobb Med tillit fra de som sitter øverst, hadde mest sannsynlig flere fått høyere stillinger, men det vil nok ta mange år før tilliten er der. En start kan være å la folk gå i de stil- lingene de er satt til. Har du tjue prosent, så skal du jobbe tjue prosent og ikke mer. Jeg mister motivasjon når en som jobber tjue prosent får jobbe overtid, og har flere tusen kroner i måneden ekstra enn meg som jobber hundre prosent og ikke får lov til overtid, fordi jeg er «dyrere å sette på overtid» enn en som er ufaglært. Det er urettferdig. For meg så virker det som at de på toppen ikke ønsker at folk skal jobbe hundre prosent i helsevesenet, fordi de regner med at det blir sykefravær. Åtti prosent stilling BURDE HA TILSVART HUNDRE PROSENT Tekst: Ida Kristine Engen Nilsen Ida Kristine er 28 år. I 2012 ble hun ferdig utdannet som helsefagarbeider, og har i de siste åtte årene jobbet på en bolig for psykisk utviklingshemmede.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy