Helsefagarbeideren 1 - 2021

36 Helsefagarbeideren Jeg er så heldig at jeg har blitt invitert til å skrive innlegg i Helsefagarbeideren, og ønsker å komme med synspunkter ved­ rørende oppgavefordeling mellom fag­ arbeidere, ufaglærte og de med høyere utdanning. Når jeg i artikkelen bruker helsefagarbeideren, så inkluderer det hjelpepleieren og omsorgsarbeideren. Samme ansvar etter fagbrev Jeg arbeidet i mange år som ufaglært i boliger for utviklingshemmede, og opplevde til tider at jeg ikke strakk til faglig. Av den grunn valgte jeg å ta fagbrev i 2011, og hadde forventninger om at jeg ved å øke kompetansen skulle få mer ansvar og opp­ gaver jeg ikke hadde tidligere. Jeg tok dette opp med min leder etter bestått fagbrev, uten å få noe klart svar på hva slags ansvar og oppgaver jeg skulle få. Etter noen måneder som fagarbeider konkluderte jeg med at mine arbeidsoppgaver var lik de jeg hadde som ufaglært. Etter mitt syn er det på enkelte arbeids­ steder for lite fokus på fordeling av arbeids­ oppgaver med bakgrunn i kompetanse, og at alle skal gjøre «alt». Min erfaring er at det er større fokus på kompetanse på syke­ hjem enn det er i omsorgsboliger. For å kartlegge hvordan kompetanse vi har bruk for, og har på hvert enkelt arbeidssted, behøver vi en kompetanseplan. En slik plan er etter min mening nødvendig for å sikre at vi har rett kompetanse på hvert enkelt arbeidssted. Min erfaring som hovedtillitsvalgt er at ikke alle arbeidssteder har en slik plan, eller at enkelte arbeidssteder ikke har oppdatert denne. I tillegg må vi ha ledere som bruker en slik plan aktivt for å sikre at vi benytter kompetansen rett. Vi som helsefagarbeidere må tørre å spørre vår leder om en kompetanse- plan eksisterer, og om denne er opp- datert. Vi må også etterspørre mer ansvar og flere oppgaver. Jeg vet det kan sitte langt inne å kreve dette i en presset arbeidshverdag, men jeg mener at en bedre oppgavefordeling vil gjøre jobben mer interessant og utfordrende. I tillegg vil vi sikre rekruttering til yrket. I samtale med medlemmer som er utdannede helsefagar­ beidere, kommer det konkrete ønsker for hvilke oppgaver de etter egen mening har kompetanse til å utføre. De har tatt dette opp med nærmeste leder, og i mange tilfeller legges det til rette for at de skal få utføre oppgavene, men noen opplever at det blir sådd tvil om de har kompetanse. Dette er oppgaver som i dag utføres av vernepleiere og sykepleiere. Disse to yrkesgruppene er det ofte mangel på, og ved å fordele oppgavene til helsefagarbeiderne vil man lette arbeids­ presset og sikre bedre tverrfaglig samarbeid. Det må sikres at ledere har kunnskap om hvilken kompetanse en helsefagarbeider har. Bedre oppgavefordeling Sykepleiere og vernepleiere har ofte møter hvor de diskuterer faglige utfordringer. En måte vi kan sikre bedre oppgavefordeling, er å invitere helsefagarbeiderne inn i slike møter. Dette vil etter mitt syn føre til en bedre felles forståelse for utfordringene, og det vil kunne føre til et bedre samhold og arbeids­ miljø. Endring av ansvar og oppgaver er mulig å få til gjennom god dialog, uten at det fører til profesjonskamp. I min jobb i omsorgsboliger har jeg arbeidet med ufaglærte med høy kompe­ tanse etter mange år i yrket. Denne kompetansen skal også verdsettes når opp­ gavene skal fordeles. Brukes kompetanse­ planen aktivt vil man kunne gjøre nytte av både formell og uformell kompetanse. Kanskje vil enda flere ufaglærte motiveres til å ta fagbrev når de ser at de kan få ut- fordrende oppgaver og mer ansvar. Vi er i en krevende tid på grunn av pandemien og vi har behov for både helse­ fagarbeidere, ufaglærte og høyskolegruppen. Er dette tiden for å gjøre slike endringer vil kanskje noen tenke? Min påstand er at pandemien har vist oss at vi har et behov for å fordele oppgaver på en bedre måte. HVA VAR GEVINSTEN AV AT JEG TOK FAGBREV? ­ Tekst: Arnt Ove Pettersen Arnt Ove Pettersen er helsefagarbeider og er for tiden hundre prosent frikjøpt som hovedtillitsvalgt for Delta Narvik kommune.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy