Helsefagarbeideren 2 - 2021

Helsefagarbeideren 2-2021 27 Christin Solli var sensor fra 2016 til 2020 i Vestfold og Telemark fylke, og jobber i hjemmetjenesten i Tønsberg. Foto: privat FYLKENE HAR STOR FRIHET Regelverket er utformet for å tilpasse fagprøven til praksisen som kandidaten har hatt, opplyser Utdan- ningsdirektoratet. - Et stort lokalt hand- lingsrom vil i mange tilfeller være en fordel. I eksempl­ ene Helsefagarbeideren viser til, ser vi jo likevel at det kanskje ikke alltid er så enkelt å forholde seg til ulik praksis fra fylke til fylke, sier Bjørg Rafoss Tronsli, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. Hovedregelen er at prøven skal gjennomføres i bedriften der kandidaten har hatt hoveddelen av opplæringen, men det åpnes for unntak. Fylkes- kommunen kan etter råd fra prøvenemnda velge at prøven skal avholdes et annet sted. Dette er særlig aktuelt dersom en del av prøven ikke lar seg gjen- nomføre i bedriften. Kan bli mer enhetlig Nylig la regjeringen fram Fullføringsreformen for videregående skole, der det står at de ønsker å «styrke kvaliteten på fag- og svenneprøven gjennom kompetanseheving og støtte til lokalt arbeid med å etablere mer enhetlig vurderingspraksis nasjo- nalt». - Hva utfallet av regjering­ ens foreslåtte tiltak blir, må vi vente på Stortingets behandling for å se, avslutter Tronsli. plass, og den må undersøkes på forhånd, så eksamensoppgavene er tilpasset brukerne. Prøvenemd- ene arbeider veldig selvstendig. De er pålagt stort ansvar for å utvikle fagprøver, holde seg oppdatert på læreplaner i faget og sørge for at bedømmingene gjøres i tråd med vurderings­ kriteriene. - Det tar tid å forberede fag­ prøver, men vi vil jo ha gode kolleger, sier Annette Drage i Ålesund, som er seg sitt ansvar bevisst. Sensorene må bruke vurder­ ingskriteriene til å begrunne sine avgjørelser. Drage syntes det var vanskelig å tenke slik i starten, men det er noe en lærer seg etter hvert. - Vi har til tider sittet langt utpå ettermiddagen med evaluer- ing når vi har vært i tvil, sier Christin Solli i Tønsberg. Da må vi virkelig gå inn i læreplanen og vurderingskriteriene, og doku­ mentere vår påstand, hvorfor det er bestått eller ikke bestått. Alle tre sensorer synes vurder­ ingskriteriene gir en god rette­ snor for arbeidet, og kandidaten er på forhånd klar over hvilke kriterier de vil bli vurdert etter, og som fører til bestått meget godt, bestått eller ikke bestått. Sensuren er en helhetsvurdering, der kandidaten også blir vurdert for planleggingen av arbeidet og evalueringen i etterkant. - Vi ser blant annet på om de arbeider målrettet, at de har pasienten i sentrum. Hvordan de tenker rundt tidsbruk og økonomi, og vurderer eget arbeid, sier Solli. Samspillet med bruker/pasient er viktig, det samme er evnen til å reflektere. Det holder ikke med å gjøre jobben riktig, kandidaten skal også vite hvorfor. Manglende hygiene er en årsak som ofte kan lede til stryk. Enkeltfeil trenger ikke å være avgjørende, så lenge kandidaten er i stand til å opp­ dage den, for det er menneskelig å feile. - Det som er viktig og vesent­ lig er at kandidaten kan jobbe etter de hygieniske prinsipper, påpeker hun. Annette Drage ser at hygiene og holdninger til jobben gjerne har en sammenheng. - Det går som hånd i hanske. Manglende hygiene handler om respekt og forståelse for jobben du holder på med.  ­ «Lærlingene er så unge, og veldig nervøse. De har så høye forvent­ ninger til seg selv, og føler mye stress og prestasjonsangst for fagprøven. Jeg prater alltid med dem, en til en, før dagen starter» Christin Solli

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy