Helsefagarbeideren 3 - 2018

I fjor startet en skoleklasse med helsefag­ arbeidere utdanningen til sykepleier ved OsloMet. Klassen er et forsøksprosjekt utlyst av Kunnskapsdepartementet. Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet ønsker allerede å ende forsøksprosjektet, ifølge Sykepleien. Årsaken er at en rapport fra første året, viser større frafall og lavere karakterer blant studentene ved denne klassen enn gjennomsnittet. - Jeg undrer meg over hvorfor Sykepleierforbundet er kritisk til y-veien, kommenterer Jette Dyrnes i Helsefag­ arbeidere i Delta. - Jeg mener sykepleiere med fagbrev blir grundigere sykepleiere, og ikke minst, så blir de værende i yrket. Kunnskapsdepartementet vil ikke konkludere før forsøksklassen er ferdig med den tre år lange studietiden. Det betyr at Y-veiens endelige skjebne ikke vil bli avgjort før i 2020. Stortingsrepresentant Ruth Grung fra AP var blant initiativtag­ erne til y-veien for helsefagarbeidere. Hun er allerede skuffet over regjeringens innsats. - Vi hadde håpet at regjeringen hadde vært mer ambisiøs i utforming av en mer fleksibel og enklere overgang til sykepleien. De kunne ha gitt oppdraget til flere høy- skoler, som for eksempel høyskoler på Vestlandet der det er mer utbredt med fagopplæring, sier hun. Alle høgskoler som tilbyr sykepleie har hatt mulighet til å søke om å gjennomføre prosjektet, men bare OsloMet meldte seg da det ble utlyst allerede i 2014, ifølge Kunnskapsdepartementet. Forslaget har bred politisk støtte på Stortinget, og støtte i Delta og Fagforbundet. Sykepleieforbundet er imidlertid kritisk. - Det er litt trist å registrere at det skal være så mye vanskeligere å få til gode utdanningsordninger for typiske kvinne­ dominerte fag, mens man i mange år har hatt gode erfaringer med Y-veien til ingeniør, kommenterer Ruth Grung. Hun henviser til at relevant fagutdanning lenge har gitt adgang til studier som bio­ ingeniør, maskiningeniør og branningeniør. - Profesjonskamp bidrar ikke til en positiv utvikling av helsetjenestene, legger hun til. Sykepleieforbundet mener at generell studiekompetanse gir det beste grunnlaget for å lykkes i sykepleierutdanningen. Grung er uenig, og mener relevant praktisk erfaring bør telle høyt. - Selv om helsefagarbeider er på videre- gående nivå, er deler av fagteorien sammen- fallende med høyere utdanning. En dyktig helsefagarbeider med praktisk erfaring vil derfor ha et godt utgangspunkt for syke- pleiestudier, sammenlignet med en som kun har studiespesialiserende, mener hun. Å tilrettelegge for at helsefagarbeidere kan utdanne seg til sykepleiere er viktig for å følge samfunnsutviklingen. - Det må bli enklere å ta nye utdannings- valg i løpet av et langt yrkesliv, sier Grung og utfordrer Kunnskapsministeren til å ta mer offensive grep for å få etablert y-veien for helsefagarbeidere. Kunnskapsdepartementet på sin side, vil ikke foreta seg noe før forsøket er avsluttet i 2020, men bekrefter at de støtter målset- tingen med å innføre y-vei for fagarbeidere, og henviser til Stortingsmeldingen Utdanning for velferd fra 2012, der det står: «Det er et mål at utdanningssystemet skal være bygd opp slik at det ikke er noen blindveier. All tidligere utdanning og dokumentert relevant yrkeserfaring bør gi uttelling ved opptak til et høyere og/ eller mer spesialisert nivå av formalisert utdanning.» ER Y-VEIEN PÅ VEI NED I GRØFTA? I fjor vedtok et enstemmig storting at helsefagarbeidere skal ha mulighet til å utdanne seg til sykepleier gjennom et eget utdanningsløp. Til tross for politikernes vedtak, er det fare for at veien inn i høgskolesystemet sporer av før den er ferdig bygget. Tekst: Ann Beate Grasdalen Ruth Grung «Vi hadde håpet at regjeringen hadde vært mer ambisiøs i utforming av en mer fleksibel og enklere overgang til sykepleien» Helsefagarbeideren 15

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy