Helsefagarbeideren 3 - 2019

BRUK AV YTRINGSFRIHETEN Dersom man som arbeidstaker ønsker å varsle om forhold som ikke er et «kritikkverdig forhold», gir det ikke vern av arbeidsmiljøloven. Da må innholdet i varslet vurderes opp mot ytringsfriheten og dens grenser. Ytringsfrihet er en rett for ansatte til å ytre seg på arbeidsplassen, og til å delta i den alminnelige samfunns­ debatten om ulike politiske spørsmål, for eksempel ved avisinnlegg, blogg, deltakelse i panel, eller ved deltak­ else i debattprogrammer i radio og TV. Ansatte kan bare ytre seg på egne vegne. Det er da viktig å få frem at det er egne standpunkter som ytres. Det finnes g enser for hvor langt man som ansatt kan benytte ytrings- friheten til å uttale seg i offentlighe- ten, eller til andre. Slike grenser kan være fastsatt i lovgivning og avtaler om taushetsplikt. Taushetsplikt Taushetsplikten om pasientinformasjon er en begrensing i ytringsfriheten som følger av helsepersonelloven § 21. Helsepersonell kan ikke uttale seg om pasientopplysninger som identifise er en pasient når denne informasjonen er omfattet av taus- hetsplikten. Det betyr at dersom plikten er opphevet ved samtykke eller på annen måte, er det lov å ytre seg. Lojalitetsplikt Som ansatt er man i tillegg underlagt de ulovfestede reglene om arbeids­ takers lojalitetsplikt overfor arbeids- giver. Lojalitetsplikten setter grenser for hvordan og hva man kan ytre seg om. Dersom man er uenig i arbeids- givers siste investering i bilpark, innkjøp av hjelpemidler, hvordan rusomsorgen bør drives eller ansettelser, vil dette være typiske temaer som må vurderes om er innenfor lojalitetsplikten å uttale en mening om. Det skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er over- skredet. Ytringer som ikke er under- gitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med. Det gjelder også ytringer som arbeids­ giveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan påberope seg lojalitetsplikten for å beskytte egne ulovlige, skadelige eller uetiske handlinger. Hva verner ytringsfriheten? For å vurdere om en ytring er lovlig, må man sjekke om den innenfor ytringsfriheten og lojalitetsplikten. Ytringer som åpenbart skader arbeidsgivers interesser, hvor motivet er å sverte arbeidsgiver, er ikke vernet av ytringsfriheten. Også baksnakk og nedsettende beskrivelser av kolleger som gis til naboen eller ei venninne, er ikke vernet, og slike uttalelser kan arbeids- giver reagere på. Derimot er ytringer om fag, og som har et saklig preg, beskyttet av ytringsfriheten. En arbeidsplass som er finansiert med offentlige midler, for eksempel fra NAV eller er eid av kommunen, stat eller kommune, innebærer at det er større oppfordring til å si ifra om mistanke om dårlig forvaltning av ressurser. Det er viktig å være oppmerksom på at lojalitetsplikten gjelder så lenge man er ansatt i virksomheten, og også etter at man har sluttet. Vær varsom – tenk deg om Mitt råd er at man som privatperson er tilbakeholden med å ytre seg offentlig, især i sosiale medier, om forhold på arbeidsplassen. Først av alt bør man forsøke å ytre seg internt på en måte som gjør at man kan få gjennomslag for sitt syn. Man bør derfor alltid forsøke å varsle «i linja» først, altså til leder som kan gjøre noe med det du tar opp. En siste mulig- het, når alle muligheter internt er for- søkt, er å uttale seg i offentligheten. Tenk deg godt om før du varsler – det kan godt være at du har lov til å uttale deg offentlig, men tenk også gjennom om det er lurt å gjøre det. Ofte koster det mer enn det smaker. Som fagorganisert kan du rådføre deg med tillitsvalgt før du varsler, eller uttaler deg i offentligheten. 32 Helsefagarbeideren «Tenk deg godt om før du varsler – det kan godt være at du har lov til å uttale deg offentlig, men tenk også gjennom om det er lurt å gjøre det»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy