Helsefagarbeideren 3 - 2019

38 Helsefagarbeideren Den enkelte hjerneskade er oftest liten og begrenset. Ny tilbakegang skyldes en ny skade på det samme stedet som tidligere, eller i nye områder. Noen hjernestrukturer er mer utsatte enn andre, og kan gi et mønster av skader som har felles trekk hos mange. Slike avvik fra normalen blir ofte målt i finslepne tester. Nevropsykologiske tester kan avdekke svekket funksjon, men for den enkelte kan forskjellen være liten, og i noen tilfeller uten praktisk betydning i dagliglivet. Et mindretall MS-pasienter har imidlertid vesentlige handikap knyttet til høyere mentale funksjoner, som hukom­ melse, informasjonsbearbeidelse, språk og sosial forståelse. Hos noen tynger slike handikap mer enn de motoriske symptom­ ene. Det er sjelden pasientene utvikler regelrett demens. Ulike studier Fra Tunis ble det i 2015 rapportert om forekomst av høyere mentale handikap hos tretti tilfeldig utvalgte MS-pasienter i alderen 18-43 år. Omfattende og detaljerte nevropsykologiske tester avdekket svekket funksjon innen minst et funksjonsområde hos 86 prosent av pasientene. De hyppigste symptomene var svekkelse av oppmerk­ somhet, informasjonsbearbeidelse, hukom­ melse, samt eksekutive ferdigheter. Det vil si evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av adferd. En tysk studie fra 2005 avdekket svekket oppmerksomhet og hukommelse hos personer som var helt i begynnelsen av sykdomsforløpet. Selv hos individer uten nedsatte motoriske funksjoner, kunne det måles mentale handikap. I USA er det beskrevet sjeldne tilfeller med svært dårlige MS-pasienter hvor de eneste symptomene har vært alvorlig mental svekkelse. En omfattende oppsummering i 2019 av forskningsrapporter om dette emnet, konkluderer med at svekkelse av høyere mentale funk- sjoner rammer 40-60 prosent av pasientene med MS. Det påpekes at svekkelsen kan være til stede tidlig i sykdomsforløpet, og at denne i seg selv kan ha gjennomgripende innvirk­ ning på arbeidsevne, sosial omgang og livs­ kvalitet. Denne type handikap påvirker naturlig nok de fleste sider av dagliglivet, både i husholdningen og ute i samfunnet. Belastningene kan være avgjørende for å kunne fortsette i arbeid. MS – OGSÅ MENTALE BELASTNINGER, SØVNFORSTYRRELSER OG FATIGUE Kroppslige plager, som nedsatt muskelkraft og styring, spasmer og slitenhet er det som kanskje først og fremst forbindes med MS. Den bakenforliggende hjernesykdommen er imidlertid også i enkelte sammenhenger årsak til en svekket mental yteevne. Tekst: Ulf Borthen Mentale belastninger hos MS-pasienter Årsaken til sykdommen er den konkrete hjerneskaden som oppstår etter en betennelsesreaksjon med påfølgende arrvev. De siste tretti år har det blitt forsket på hvordan hjerneskader samtidig rammer mental yteevne. Kilder: Ali N B, Oudia N, Mrabet S, et al. Neurobehavioral Aspects of Different Forms of Multiple Sclerosis. J Neurol Neurophysiol 2015, 6:3 DOI: 10.4172/2155-9562.1000293 Islas Á M, Ciampi E. Assessment and Impact of Cognitive Impairment in Multiple Sclerosis: An Overview. Biomedicines 2019, 7, 22; doi:10.3390/ biomedicines7010022 Staff N P, Lucchinetti C F, Keegan B M. Multiple Sclerosis With Predominant, Severe Cognitive Impairment. Arch Neurol 2009; 66(9): 1139-1143 Tinnefeld M, Treitz F H, Haase C G, et al. Attention and memory dysfunctions in mild multiple sclerosis. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci (2005) 255: 319–326

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy