Helsefagarbeideren 3 - 2020

18 Helsefagarbeideren Tuva var i tre ukers praksis ved et sykehjem da hun ble bedt om å assistere en kollega med et stell. Helsefageleven hadde allerede vært igjennom et par praksisrunder under andreåret på videregående og følte seg ganske trygg på at det ville gå greit, selv om akkurat denne pasienten kunne være utfordrende, med det ble en ubehagelig opplevelse. Tuva, som ønsker å være anonym, var ikke godt nok forberedt på å takle situasjonen. På denne vakten var ikke veilederen på jobb, så hun hadde ingen å prate med etterpå som hun følte seg trygg på. Å skrive ut følelsene ble en måte å bearbeide episoden, noe hun har benyttet seg av mye tidligere. - Det har vært en måte å få ut ting på, både på godt og vondt. Når jeg har skrevet det, så kan jeg lagre det for å legge det vekk og bli ferdig med det. Man blir ti kilo lettere av å ha fått det ut av hode og kropp. Det fungerer best å skrive det i diktform. Hvorfor vet hun ikke helt, det er slik det kommer til henne. I forbindelse med praksis, skulle hun blant annet levere inn et dagboksnotat med refleksjoner rundt en konkret hendelse, og kontaktlæreren syntes det var greit å få oppgaven levert på rim. Siden tipset hun Tuva om å sende det inn til Helsefagarbeideren, og på neste side er diktet å lese i en litt forkortet versjon. Har reflektert over tvang etterpå Det fantes ikke et tvangsvedtak på pasienten. Tuva har reflektert over dette med tvang, og om stellet kunne oppleves som et overgrep for pasienten. Samtidig var det nødvendig å utføre. - Han strittet veldig mot, spesielt neden- til. Han ville jo ikke, og ga klart og tydelig uttrykk for det. - Hva tenker du om å ha valgt et yrke hvor man kan komme i slike situasjoner? - At man må lære seg å stå i det og finne måter å håndtere det på, og at det antake- ligvis kommer med erfaring. For dem som har vært i yrket i tjue år, så er det sikkert lettere å håndtere på en god måte, kontra jeg som ennå kun har hatt noen uker praksis. Uansett er Tuva sikker på at hun vil bli helsefagarbeider. Som 10-åring ble mormoren syk, og allerede da bestemte hun seg for å jobbe med gamle og syke som voksen. - Etterhvert har jeg bare blitt mer og mer sikker på at helsefag er det riktige, og da jeg fikk det på videregående, så var jeg helt sikker. Nå blir jeg lærling, og blir i yrket i lang tid. I høst starter hun læretiden, og skal innom både sykehjem, hjemmesykepleien og boligtjenesten i hjemkommunen. Skrev dikt om ET VANSKELIG STELL - Jeg visste at den pasienten kunne slå seg vrang, eller at han kunne oppleves litt sånn noen ganger, at han ikke ville la oss hjelpe ham. Men jeg tenker jo litt slik at det må gjøres uansett. Tekst: Ann Beate Grasdalen Tuva liker å sette ord på gode og vonde ting gjennom å skrive. Slik ble en vanskelig stellsituasjon til et dikt. Personene på bildet er ikke knyttet opp til den virkelige hendelsen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy