Helsefagarbeideren 3 - 2020

26 Helsefagarbeideren Det er noe av det som kommer fram i et forskningsprosjekt ved Universitetet i Tromsø. Samtidig avviser Jill-Marit Moholt ved Senter for omsorgsforskning nord at studien deres gir grunnlag for å fastslå at det diskrimineres på grunnlag av kjønn i Norge. Hun tror forskjellen i bruk av aktivitets- og avlastningstjenester mellom pårørende menn og kvinner kan være en uønsket variasjon i menns disfavør. - På den andre siden har tidligere forskning indikert at menn som pårørende mottar mer hjelp og støtte fra familie og venner, enn kvinner som pårørende. Forskning har også vist at kvinner som pårørende har tendens til å rapportere mer omsorgsbelastning enn menn. - Dette kan bety at kvinner som pårørende har mer bruk for avlastnings­ tjenester enn menn som pårørende, noe som kan forklare forskjellen vi ser i vår studie, forklarer hun. Samtidig understreker hun at også menn kan få mangelfull hjelp, samt opp- leve omsorgsbelastning, og hun anbefaler derfor at helsepersonell må være oppmerk- somme på at også menn som pårørende får den hjelpen og avlastningen som trengs. - Jeg har ingen indikasjoner på at kvinner er flinkere til å rapportere hjelpebehov, fastslår hun, og understreker at det de har funnet i sine studier er tendenser. Forskjeller mellom land og by Forskjellen på tjenestebruk blant de som bor i by versus landkommuner kan skyldes både tilgjengelighet og avstand. I noen av distriktsområdene var tilgjengeligheten redusert, eller tjenestene kunne ikke tilbys. Personer som bodde langt unna dagsenter benyttet seg ikke av tilbudet på grunn av lange avstander og mangelfull transport- ordning. Moholt kan også vise til internasjonal forskning som også viser at personer med demens som bor i landlige områder bruker mindre tjenester enn de som bor i sentrale strøk på grunn av lavere grad av tilgjenge- lighet av tjenester. Selv om undersøkelsen først og fremst omfatter Nord-Norge er hun ikke i tvil om at situasjonen er omtrent den samme i resten av landet - Landsdelen er preget av noen byområder, men store områder er distrikter med spredt bosetning. Dette er jo karakteristikker som passer for store deler av Norge, sier hun Tildeling av omsorgstjenester henger sammen med pårørendes KJØNN, ETNISITET OG UTDANNING Om din nærmeste pårørende er en etnisk norsk kvinne med høyere utdanning, og du selv bor i by, har du størst sjanse til å få omsorgstjenester om du rammes av demens. Tekst: Steinar Steinkopf Sund

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy