Helsefagarbeideren 3 - 2020

6 Helsefagarbeideren Midtsommerstid ligger fremdeles hvite klatter igjen etter en usedvanlig snørik vinter i Tromsø. Vanligvis er det minusg­ rader til uti april, likevel består de ansattes uniform i hjemmetjenesten bare av den typiske buksen og kittelen. Fram til mars i år har det gått greit. De kunne pakke seg inn i ullundertøy under uniformen, og varmt yttertøy utenpå. Så kom korona­ krisen med strengere krav til smittevern. Nå måtte alt tøy som kunne komme i kontakt med pasienter, vaskes på 85 grader i ti minutter, såkalt termisk desinfeksjon. Det ble slutt på langermet ullundertøy under den kortermede uniformen, og den private vinterjakken måtte bli liggende igjen i bilen. - Det er latterlig Og det er her denne historien blir absurd: I Tromsø laver snøen fremdeles ned i mars og april. Helsearbeidere kåres til helter i mediene og klappes fram av innesittere, mens hjemmetjenesten i kommunen må vade gjennom snøen, iført kortermet bomullsstopp og like tynn bukse, for å redusere smittespredning. - Det er latterlig, konstaterer Helene Berg Johansen, som forøvrig er styre­ medlem i Helsefagarbeidere i Delta. Hun og kollegene i hjemmetjenesten på Sjursnes kan ikke forstå hvordan kom- munen kan unnlate å prioritere skikkelig yttertøy til de ansatte som i praksis blir belastet med utgiftene for å kunne oppfylle MÅTTE FORHINDRE SMITTE GJENNOM Å VADE I SNØEN UTEN YTTERKLÆR Kommunen anbefaler at private klær ikke kombineres med arbeidsklær. Samtidig får hjemmetjenesten bare bukse og kittel fra arbeidsgiver. Tekst: Ann Beate Grasdalen Foto: Lars Åke Andersen «Det har heldigvis gått bra med helsa vår, men det er nok bare flaks Ingen vet ennå om hjemmetjenesten i Tromsø vil motta egnet yttertøy før vinteren. Fra venstre: Susanne Berntsen, Benita Larsen, Heidi Svendsen, Liss-Hege Nyheim, Gerd Nilsen, Liv-Heidi Andreassen, Eva Sjursnes og Helene Berg Johansen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy