Helsefagarbeideren 4 - 2019

Helsefagarbeideren 15 Med sine tjue år er hun den yngste av alle ansatte ved sengeposten som tar imot både lærlinger og praksiselever. For mange unge er det vanskelig å takle jevnaldrende pasienter som man enkelt kan identifisere seg med, forteller seksjonsleder Monica Hoff Hagen. Kanskje blir noen man kjenner fra skole­ tiden utsatt for en alvorlig trafikkulykke. Uansett hva som dukker opp, må man klare å være profesjonell. Den egenskapen har Khadiga. Arbeidet starter kl. 7 hver dag med stell. De som skal til operasjon tas først. Så er det frokost, toalettbesøk og bad. Pasientene skal få utføre det de er i stand til av stell og servering. Som å få vaske seg der man kommer til, og om man klarer det, få smøre på brødskiven selv. Det handler om å ivareta pasientenes verdighet, og ikke overkjøre med pleie, forteller helsefag­ arbeideren. Det hender også at hun bistår post­ operative pasienter med treningsøvelser. Det kommer veldig an på om pasienten er motivert, eller ikke. En del skal videre til rehabilitering etter det korte oppholdet. Ingen arbeidsdager er helt like. Mye avhenger av hvilke pasienter som kommer. MÅ TAKLE MULTITRAUMER I JOBBEN Khadiga Charhour har det som skal til for å jobbe som helsefagarbeider ved en ortopedisk sengepost. Etter læretiden fikk hun derfor tilbud om fast jobb ved Sykehuset i Vestfold. Tekst: Ann Beate Grasdalen Foto: Peder Gjersøe Khadiga Chahrour er en av åtte helsefag- arbeidere/hjelpepleiere ved ortopedisk sengepost ved sykehuset i Vestfold som ligger i Tønsberg. Å jobbe på en ortopedisk sengepost er veldig lærerikt, forteller seksjonsleder Monica Hofer Hagen. Hun er glad for å lede den avdelingen ved Sykehuset i Vestfold som har flest lærlinger.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy