Helsefagarbeideren 4 - 2019

Helsefagarbeideren 23 Menneskerettighetene overhodes ikke for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge. Dette er godt dokumentert, blant annet i utredningen «På lik linje» (NOU 2016:17 2016). Utredingen inneholder mange forslag til hvordan menneskerettig- hetene for personer med utviklingshemming kan oppfylles i dagens samfunn. Vi har også en menneskerettighetskonvensjon for per- soner med nedsatt funksjonsevne som skal sikre alle like rettigheter (CRPD), men selv om denne trådte i kraft i 2008 er det mange land som ikke er i mål med dette ennå. Forskningsprosjekt De neste årene fremover skal jeg gjennom et doktorgradsprosjekt forsøke å finne ut hva som skal til for at unge voksne med sammensatte behov kjenner at de er sjefen i sin egen leilighet og i sitt liv. Og da vet jeg at de trenger at menneskerettighetene gjelder for dem. Hva kan vi gjøre? Jeg vet at vi alle kan gjøre en stor forskjell for enkeltpersoner. Det er ikke nødvendig å vente på at politikere bevilger penger og strammer inn lover. Ta for eksempel den grunnleggende rettigheten å bestemme selv. Vi tar den for gitt som voksne mennesker i Norge. Noen er uenige med politikere og for eksempel en venn, og synes de dominerer for mye. Men de aller fleste kan likevel bestemme hvor de skal bo og med hvem, hva de skal ha på seg, hva de skal spise til middag og om de skal trene om kvelden eller ikke. Dette er ikke en selvfølge for personer med funksjonsnedsettelser. Jeg er utdannet vernepleier og har tidlig­ ere jobbet i flere bofellesskap. I ettertid ser jeg at det kunne vært gjort mer for at de som bodde der kunne fått mer selvbestem- melse. Det handler ofte om våre holdninger og vår fleksibilitet. For eksempel en dags- plan. Hvem har laget den? Hvor ofte blir Å BESTEMME SELV ER EN GRUNN- LEGGENDE RETTIGHET Menneskerettighetene gjelder for absolutt alle mennesker. De aller fleste er enig i dette. Det har likevel vært vanlig å tenke at annerledeshet, eller kognitive utfordringer er begrunnelse for at rettighetene ikke skal gjelde for dem som ikke er som «oss». Tekst: Anne Linn Midttun, vernepleier og stipendiat ved VID Anne Linn Midttun til selvbestemmelse må endres, og personer med utviklingshemminger må i større grad oppfordres til å ta egne beslutninger allerede fra barnsben av. - Jeg snakker en del om selvbestemmelse når jeg er ute og treffer pårørende, og da er jeg ganske tøff på det med lært hjelpeløshet. Noen trenger mer beslutningsstøtte enn andre, men de fleste kan lære mer selv­ bestemmelse. Foreldre har ofte holdningen at man må beskytte og passe på. Altfor kontrollerende foreldre kan også være et problem, men å bruke fast verge for å løsrive personen helt fra sitt nettverk er ingen god løsning, mener NFU. Det trengs helt nye modeller. Og da må noen ta på seg jobben med å gå foran. Hedvig Ekberg håper at det vil bli Norge. «Jeg snakker en del om selvbestemmelse når jeg er ute og treffer pårørende, og da er jeg ganske tøff på det med lært hjelpeløshet» HEDVIG EKBERG Illustrasjonsfoto Adobe Stock

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy