Helsefagarbeideren 4 - 2019

26 Helsefagarbeideren Pleiere som jobber i boliger vil i økende grad møte brukere som gjennomgår aldring. Det skyldes at levealderen for personer med utviklingshemminger øker. Samtidig aldres mange tidligere enn hva som er gjennomsnittet for resten av befolkningen. Helsefagarbeider Marit Hauger og omsorgsarbeider Anne Marthe Gaustad har tatt fagskoleutdanningen Psykiske lidelser og aldring hos personer med utviklings- hemming ved Folkeuniversitetet på Lillestrøm. Under praksisperioden opp­ rettet de en pårørendeskole etter en mal utarbeidet av Aldring og helse. Eidskog kommune ga sine to ansatte i boligtjenesten permisjon med lønn for å ta den toårige deltidsutdanningen som gir 60 studiepoeng. Det er ingen selvfølge. - Vi ville at praksistiden skulle komme vår arbeidsgiver til gode, forteller Anne Marthe som er glad for at kommunen satser på de ansattes kompetanse. For å kunne gjennomføre den ti uker lange praksisperioden på egen arbeidsplass, måtte de starte et prosjekt. Man kan ikke bare gjøre det samme arbeidet som vanlig. På et kurs i regi av Nasjonalt kompetanse- senter for aldring og helse fikk de nyss om Pårørendeskolen. Med tilslag om støtte på 35 000 kroner fra Helsedirektoratet, gikk de i gang med etableringen. Pårørende er en ressurs - Det er fint å treffe pårørende. Man blir kjent med dem på en annen måte gjennom et kurs. Dessuten er felleskapet viktig for dem, påpeker Marit som mener at det ikke finnes vanskelige pårørende. – De har det vanskelig, for det er vanskelig å være pårørende. Man må tenke på dem som en ressurs, ikke en belastning. Anne Marthe er enig. - Å møte på- rørende er viktig. Vi har taushetsplikt som helsepersonell, men også opplysningsplikt når det skjer noe. Pårørende til utviklings- hemmede har mange ekstra bekymringer, og de er pårørende hele livet. De trenger å vite at sine kjære har det godt. En del av kurset gikk derfor ut på å informere om tjenestetilbudet og alle mulighetene som finnes i Eidskog kommune, om aktivitetstilbudet, om for­ beredelser innenfor alderdom, og at de har samme rettigheter som alle andre. Ønsker de å bo i boligen, eller flytte inn på sykehjem? - Som pårørende har du lover og rettig- heter. At en fra Fylkesmannen deltok med makt og kunnskap, det var viktig, påpeker Anne Marthe. – Å se personen rett i øynene og få muligheten til å stille spørsmål, det gjør noe med en. Etter foredraget var det bevertning, og da gikk praten mer uformelt. Det ble også mulig å stille spørsmål mer anonymt. Forberedelsene til kurset bestod i å hente inn foredragsholdere, finne egnede lokaler, ordne bevertning, med mer. Blant temaene var aldring og psykisk helse, seksualitet, kommunens tjenestetilbud, vergemålsloven og bruk av tvang og makt. Til sammen ble seks kurskvelder gjennomført, og rundt 15 personer deltok. I tillegg til pårørende, ble også verger og enkelte støttekontakter invitert. Tidligere hadde de pårørende en egen lokal forening, men den ble lagt ned for noen år siden. Kurstilbudet har bidratt til at en forening startes opp igjen. At pårørende har egne talerør er i tråd med den nasjonale Pårørendeveilederen for kommunene. Til neste år blir det en ny runde med Pårørendeskole. Marit og Anne Marthe er i gang med planleggingen. Noen tema blir gjengangere, andre helt nye. Jungeltele­ grafen har gått, så de regner med at enda flere blir med framover. Trenger å forstå aldring Aldring og psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming har tidligere fått lite oppmerksomhet, erfarer Marit. ETABLERTE PÅRØRENDESKOLE I KOMMUNEN Personer med utviklingshemminger blir stadig eldre. Marit Hauger og Anne Marthe Gaustad fikk permisjon med lønn fra Eidskog kommune for å ta fagskoleutdanning. Under praksisperioden etablerte de en skole for pårørende. Tekst: Ann Beate Grasdalen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy