Helsefagarbeideren 4 - 2020

20 Helsefagarbeideren I årene fremover vil både antallet og andelen eldre mennesker i befolkningen øke. Dette vil bidra til et økt press på helse- og omsorgs- tjenestene, og for å lette på dette presset vil det være nødvendig med tiltak som kan bedre de eldres funksjonsnivå og minske deres hjelpebehov (Folkehelserapporten, 2014). Forebygging av funksjonstap og livsstilsykdommer må altså få en langt større plass i tjenestene. Hverdagsrehabilitering er introdusert som en ny forebyggende og rehabiliterende arbeidsform. I hverdagsrehabilitering tilbyr tverrfaglige team eldre som står i fare for å miste funksjon, en hjemmebasert interven- sjon i form av tilrettelegging og trening for å styrke mestring av hverdagsaktiviteter. Dette innebærer at helsefagarbeidere trener, veileder, motiverer og ansvarliggjør bruke- ren i brukerens eget hjem. Helsefagarbeidere blir derfor kalt for «hjemmetrenere». For å oppnå bedre funk- sjon og mer selvstendighet i hverdagen anvendes empowermentstrategier for å motivere brukeren under hele forløpet (Tuntland & Ness, 2014). Resultater Tre hovedtemaer ble tydelige i vår analyse av intervjuene: 1) Å bli en trener, 2) Å møte brukeren og 3) Å samhandle med andre yrkesgrupper. 1. Å BLI EN TRENER Helsefagarbeiderne brukte mange begrep for å forklare og visualisere endringen de opplevde fra å være en «hjelper» i de tradi- sjonelle helse- og omsorgstjenestene, til å bli en «hjemmetrener» i rehabiliteringsøyemed. Noen beskrev det som en overgang fra «hjelpekulturen til mestringskulturen», andre sa de hadde gått fra «hjelpefellen» eller «pleiefellen» til nå «å jobbe med hendene på ryggen». Flere påpekte at denne overgangen var krevende. Endringen krevde at de aktivt måtte endre sine holdninger og sin praksis. De måtte begynne å tenke på en ny og mer helhetlig måte. Dette innebar at de tok på seg «nye briller» og begynte å se brukerens ressurser, og ikke deres hjelpebehov. For Trine var dette en stor overgang, og tidvis følte hun seg «slem» mot brukerne når hun ba dem om å gjøre ting selv. I hverdagsrehabilitering er det et sterkt fokus på ressurser og selvhjulpenhet. Derfor måtte helsefagarbeidere tilegne seg kunnskap om kartlegging av brukerens funksjon og -9( /1,37,9 ;03 ;9,5,9 – erfaringer med hverdagsrehabilitering Helsefagarbeidere har en ny og viktig rolle som «hjemmetrenere» i hverdagsrehabiliteringsteam. Overgangen fra å være en tradisjonell «hjelper» til å bli «trener» har medført en betydelig rolle- endring. Helsearbeiderne i denne studien fortalte om motiveringsarbeid med «dulting» av brukere mot en mer ønsket adferd, og uttrykte frustrasjon over manglende likestilling og anerkjennelse av egen fagkunnskap i det tverrfaglige teamet. i˜˜i >À̈ŽŽii˜ iÀ i˜ vœÀŽœÀÌiÌ ÛiÀ͜˜ >Û E. Prokofyeva og K. Krohnes fagartikkel  iÃiv>}>ÀLiˆ`iÀià iÀv>Àˆ˜}iÀ “i`…ÛiÀ`>}Ç Ài…>LˆˆÌiÀˆ˜}‚] «ÕLˆÃiÀÌ ˆ /ˆ`ÃÎÀˆvÌ vœÀ œ“ÃœÀ}ÃvœÀȈ˜} ÎÉÓäÓä° >}>À̈ŽŽii˜ Ž>˜ iÃià «F ÜÜÜ°ˆ`՘˜°˜œÉ̈`ÃÎÀˆvÌÚvœÀڜ“ÃœÀ}ÃvœÀȈ˜} “«œÜiÀ“i˜ÌLi}Ài«iÌ LÀՎià vœÀ F LiÎÀˆÛi `i˜ «ÀœÃiÃÃi˜ ܓ Ã̈“ՏiÀiÀ Ìi˜Ž˜ˆ˜}] ÃiÛÃÌÞÀÌi i˜`Àˆ˜}iÀ ˆ œ««v©ÀÃii˜ œ} “œÌˆÛiÀiÀ ̈ ÃiÛÃÌi˜`ˆ}i …>˜`ˆ˜}iÀ Ƃ˜`iÀܘ E ՘˜i] Óä£ä®° «À>ŽÃˆÃ iÀ ˆ`ii˜ œ“ F }ˆ…i« ̈ selvhjelp sentral. Kariann Krohne œÀÎiÀ] >͜˜> Žœ“«iÌ>˜Ãi̍i˜iÃÌi for aldring og helse ©ÀÃÌi>“>˜Õi˜ÃˆÃ] ˜Ã̈ÌÕÌÌ vœÀ vÞȜÌiÀ>«ˆ] >ŽÕÌiÌ vœÀ…iÃiۈÌi˜ÃŽ>«] "Ϝ iÌ kariann.krohne@aldringoghelse.no Ekaterina Prokofyeva -«iÈ>vÞȜÌiÀ>«iÕÌ] ƂŽÌˆÛˆÌiÌ œ} ,i…>LˆˆÌiÀˆ˜}] À}œ‡ œ} ÞȜÌiÀ>«ˆ >Û`° Ó] À>““i˜ Žœ““Õ˜i «iŽ>ÌiÀˆ˜>£J…œÌ“>ˆ°Vœ“

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy