Helsefagarbeideren 4 - 2021

12 Helsefagarbeideren 4-2021 Kunsten å dø med verdighet Gayging er et skeivt kunstprosjekt om et verdig møte med alderdom og død, primært rettet mot mannlige homofile. V egard Øidvin og Frede- rick Nathanael startet kunstprosjektet Gayging i 2017. Øidvin ble spesielt inspirert da en bekjent fortalte om en transperson, som nylig ble sykehjemsbeboer. – Den første åpne homofile generasjonen har inntatt syke- hjemmene. Vi kom innpå dette, og han fortalte at onkelen ble fratatt kjole og parykk, og satt i joggedress med skallet hode. Da reflekterte jeg over om vi skal ta del i dette synet på eldre, sier han. Resultatet ble et tankevekkende kunstprosjekt med en serie spekta- kulære verk; alt fra rullestoler til en uvanlig dostol og kiste. Øidvin viser en favoritt, Oscar Wilde, en elektrisk rullestol dekorert med gullbelagte horn, ulvepels og hundrevis av champagnekorker. Færre eldre homofile De homofile på norske sykehjem skulle vært flere. Under «Homo­ pesten» mistet homomiljøet mange til AIDS. De ville vært mellom 60 og 90 år. Dermed har vi et historisk etterslep av homo- aktivister, relevante referanser, samt færre homofile i kontakt med eldreomsorgen. HIV kom til i Norge mellom 1983 til 1988. Vegard husker starten av 90-tallet: – Jeg var i begravelser opptil to ganger i uken. Det var et helvete. Vi mistet en hel generasjon homo- file til AIDS, forteller han. Kunstneren har ingen konkrete svar til helsevesenet på sin pro- blemstilling, annet enn å få mer rom for mangfold. – Vi vil bare starte en diskusjon. Dagens homofile er i fåtall i helse- systemer beregnet for hetero­ normative, der det i tillegg finnes fordommer fra ansatte og innlagte. Skal vi da innta skapene, eller kjempe for vår sak? Med Gayging vil jeg at vi roper «HER ER JEG!» Jeg tror ikke at jeg ligger i en sånn seng når jeg dør, eller kjører en Oscar Wilde, men likevel ønsker jeg at sykehjemmet skaper rom. Jeg vil kunne ta med meg noe eget, som et morsomt pute- trekk, ikke bare sitte i en grå og trist stol utlånt fra Lovisenberg sykehus, liksom, sier han. Kreativt forsvar Mange homofile er kreative, og det bør komme til sin rett også på et sykehjem, mener han. Kunstneren har også en teori på hvorfor homofile er så kreative. – Vi blir dømt til det, for vi kan ikke tralte oss gjennom livet. Da jeg var ungdom visste folk allerede på andre siden av gågaten at jeg var homo. Jeg ble kreativ av det, for jeg måtte beskytte meg selv: unngå bank på skolen eller at folk skrek etter meg. Skal jeg ut i kveldsmørket, må nye strategier til. Samtidig hadde jeg det lett i forhold til homofile som er 85 år i dag, sier han. Frederick Nathanael, den andre kunstneren bak Gayging, jobber til daglig som psykotera- peut og helsepsykolog. Han leder den norske kunstbevegelsen, Pride Art, og er rådgiver på Nasjonalmuseet. – Mange eldre gjenopplever traumer, basert på helt reelle redsler om å bli angrepet og trakassert. Det er historisk kort tid siden homo- fili var forbudt i Norge, sier han. Den første endringen fant sted i 1972. Først i år 2000 fjernet Norsk Psykiatrisk Forening diag- nosen, homofili. Første homofile par ble viet i kirken i 2017. – Samfunnet har sett homofili som en sykdom, og sagt tydelig offentlig ifra at det er uønsket. Det har påvirket homofiles oppvekst. Samtidig er voldsstatistikken høy, sier han. I «Seksuell orientering, kjønns- mangfold og levekår» publisert hos Bufdir 2020, viser hoved­ bildet at mange LHBT+ (lesbisk, homofil, bi, trans etc.) har opp- levd trusler og krenkelser de siste fem årene. En undersøkelse viser også at nesten 17 prosent av norske TEKST: GURI HARAM FOTO: MARC KISKA Gayging hyller Alf Prøysen med denne rullestolen med gitar fra Vestlandet. Den folkekjære dikteren var bifil, men ble frarådet av homopioner Kim Friele om å stå fram. «Han hadde alt å tape», har hun uttalt.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy